UFF(D)A

Ok. Det er en overskrift som kvallifiserer til sommerjobb i VG-sporten, men i bystyret sist torsdag behandlet vi spørsmålet om gjenoppbygging av UFFA-huset på Buran. Arbeiderpartiet og et bredt flertall i bystyret vedtok å bygge opp igjen huset på den samme tomta, men i tillegg åpne for å bruke tomta mer effektivt enn tidligere ved å se på muligheten til å bygge non-profitt ungdomsboliger der i tillegg.

Forslaget førte til kraftige reaksjoner fra Høyre, som heller mente at kommunen skulle selge tomta, og gi UFFA hus på en ny tomt. Årsak: Kommunen kan nemlig tjene penger på å selge tomta. Sjølsagt kan vi det. På samme måte som kommunen kan tjene penger på å selge hvilket som helst tomt eller bygg vi eier. Problemet er bare at Høyre snudde hele argumentasjonen på hode. De mente nemlig at vi ville tape penger på å ikke selge. Det er feil. Det vi derimot gjør, er å la være å tjene pengene fra et salg. Det er en vesentlig forskjell.

UFFA har spilt en viktig rolle i Trondheims kulturhistorie. Noen av byens beste band startet sin karriere her. Å utnytte brannen til å selge tomta ville vært umoralsk.

Men her kommer grunnen til overskrifta:

Nestlederen i Sør Trøndelag Unge Høyre mente nemlig at UFFA burde fått en øy ala Alcatraz. Det nærmeste vi kommer det i Trondheim er Munkholmen, og jeg har en svak følelse av at det hadde blitt litt dyrere enn å gjenoppbygge på samme tomt. Eller hva, Høyre?

La Samfundet få bygge ut på fengselstomta

Fredag hadde jeg den store gleden av å åpne en workshop om hvordan vi kan få til en masterplan for studentbyen Trondheim. Fokuset på denne workshopen var utviklinga av høyskolebakken. Samfundets behov for utvidelse og ønske om å bygge på fengselstomta er en sentral del av dett.

I studentsangen ”Nu klinger” heter det: ”Lakke byen få ro, men la den få merke den er en studenterby!” Sangen ble skrevet i 1927. I 2011 er Trondheim i enda større grad en studentby, med nær 30 000 studenter. Universitets- og høyskolemiljøet er en viktig del av Trondheims identitet.

Enkelte deler av året vises det ekstra, ikke minst om sommeren når mange studenter forlater Trondheim, og det blir dødsens stille på byen i helgene.

Men det er ikke minst de store arrangementene som synliggjør studentene i Trondheim:

Semesterstart i høstsemesteret.

UKA hver andre høst.

ISFIT – som arrangeres i disse dager for ellevte gang– og som samler 500 studenter fra hele verden.

Felles for disse arrangementene er at de er sterkt knyttet opp det til røde, runde huset ved Elgester bro.

Samfundet – med sine 9000 medlemmer – er navet i svært mye av studentaktivitetene i Trondheim. Det er en av de viktigste kultur– og debattscenene i byen. Samfundet er rett og slett en svært viktig grunn til at Trondheim er en attraktiv by, ikke bare å studere i, men også å være student i (for å omskrive Samfundets første formann litt). Jeg håper derfor Samfundet får muligheten til å videreutvikle seg, og får bygd ut. Jeg kan i hvert fall love at utbyggingsplanene har helhjertet politisk støtte fra Arbeiderpartiet.

For noen år tilbake ble daværende leder for studenttinget i Trondheim spurt av Adresseavisen hva Trondheim ville vært uten studentene. Svaret kom kontant: ”Steinkjer. Trondheim ville vært Steinkjer”.

Ikke et vondt ord om Steinkjer, men jeg tror han hadde helt rett. Studentene er en viktig del av Trondheims identitet. Slik skal det være også i framtida. Derfor må vil jobbe sammen for å gjøre Trondheim til en enda mer attraktiv studentby. Utvidelse av Samfundet på fengselstomta vil bidra til det.