"Mugg-fukt-asbest"

”Mugg – fukt – asbest – skolevirkeligheten i Høyre-styrte kommuner”. Det var overskriften i et dobbeltsideoppslag i VG 29. august 2001. Det unike med oppslaget var at samtlige 10 bilder som illustrerte saken var fra skoler i da Høyre-styrte Trondheim. I dag setter TV2 fokus på forfalne skolebygg i Norge.

Åsvang skole. Foto: Trondheim kommune

Min gamle barneskole Åsvang er annerledes i dag enn da jeg gikk der på 80-tallet. Min gamle ungdomsskole, Blussuvoll, er annerledes i dag enn da jeg gikk der tidlig på 90-tallet. Faktisk er de annerledes enn de var før 2003. Mine gamle skoler er revet, og nye er bygget. Takk og pris for det. Jeg husker fortsatt de nedslitte klasserommene, vinduer som ikke kunne åpnes og gulvteppene som ikke var direkte helsefremmende. Det var helt nødvendig å rive Åsvang og Blussuvoll for å bygge nytt. Det samme gjelder de 12 andre skolene vi har bygget nytt siden Arbeiderpartiet og våre samarbeidspartier tok over i 2003.

Da vi tok over i Trondheim i 2003 var 22 skoler ikke godkjent etter helselovgivningen. Nå er alle godkjente. Ikke dermed sagt at alt er såre vel på alle skoler. Det står fortsatt igjen skoler som må bygges opp på nytt. Det er fortsatt skoler som må rehabiliteres. Og skolene må fortsatt vedlikeholdes. Det skal Arbeiderpartiet gjøre innefor en ansvarlig økonomisk ramme, fordi vi skal prioritere skolen foran høyresidens skattekutt.

Ville boligpriser

Boligprisene i Trondheim når stadig nye, vanvittige nivåer. I dag melder adressa.no at boligprisen på en et-roms leilighet økte med 50 % på et halvt år. Får vi ikke gjort noe raskt, er jeg redd vi få en hel generasjon med gjeldsslaver. En ting er den enorme boligprisveksten med dagens lave rentenivå, men hva skjer den dagen renta virkelig stiger.

Trondheim vokser med nær 3000 innbyggere i året. De siste årene er det bygd alt for få nye boliger. Dermed presses prisene opp i heftige budrunder. I fjor økte boligprisene i Trondheim med 9,2 %. Situasjonen er lik i andre store byer. DN melder om ungdom som sparer fullt ut i BSU, men som likevel ikke har nok egenkapital til å komme inn på boligmarkedet. Flere blir avhengige av foreldrenes lommebøker for å få lån.

Samtidig ser vi at det ikke bygges nok variert. Byavisa kan denne uka melde om enorm etterspørsel etter rekkehus under overskrifta "Alle" vil ha rekkehus.

Vi må ta grep nå. I morgen fremmer jeg derfor et forslag i bygningsrådet om at vi må vurdere en hel rekke nye områder for boligbygging. Det er det viktigste grepet i vi kan gjøre lokalt. I tillegg må vi legge ut areal som også egner seg til rekkehus og flermannsboliger. Det er viktig at vi får på plass forskjellige boliger.

I tillegg vil jeg i formannskapet i morgen ta til ordet for et samarbeid med TOBB om å få på plass non-profit utleieboliger rettet mot ungdom.

I siste nummer av TOBBs medlemsblad ”Rede”, tar administrerende direktør Kai Slagsvold Hekne til orde for ”et intensivt byggeprogram for utleieboliger, dels underlagt kommunal tildeling og dels etter ordinære ansiennitetsregler i TOBB. (…) Men; et partnerskap er nødvendig. Et partnerskap hvor Trondheim kommune er aktiv deltaker.”

TOBB kan raskt komme i gang med bygging av utleieboliger, men er avhengig av tomt(er) til bygging. Jeg mener vi må få til dette partnerskapet med TOBB så raskt som mulig.

Roser fra Ranheim

Det beste med å drive med politikk, er når du virkelig føler at mennesker setter pris på innsatsen din. Jeg har et slikt øyeblikk i dag. Etter at jeg og Arbeiderpartiet fremmet forslagene om å avvise varmekraftverk og gjenvinningsstasjon på Ranheim i bygningsrådet i går, dukket i dag fire flotte damer fra Ranheim opp på kontoret mitt med en stor bukett roser. De har, sammen med mange andre på Ranheim, kjempet for å unngå å få varmekraftverket plassert i nabolaget sitt. I går tok vi dem på alvor, og avviste forslagene fra administrasjonen. Slike øyeblikk som dette er fantastisk motiverende:

Bryte arbeidsmiljøloven fordi Nidarosdomen er vakker?

I dag tok jeg opp vikarbyrået Helsenors påståtte misbruk av vikarer i eldreomsorgen i formannskapet. Samtidig har Rogalands Avis et oppslag om det samme firmaet i Stavanger. I dagens utgave av avisa uttaler daglig leder i Helsenor følgende: ”- Vi har mye svensker. De ønsker mer enn bare lønn. For dem er opplevelsen viktig også. Å få se Preikestolen, og å oppleve noe nytt.”  Det blir som å argumentere for at doble og triple vakter i Trondheim uten overtidsbetaling er greit, fordi Nidarosdomen er så vakker å se på.

Bakgrunnen for at jeg tok opp saken er de hårreisende påstandene som framkom i Adressa i forrige uke angående det private selskapet Helsenor AS og bruk av vikarer i eldreomsorgen i Trondheim. Fagforbundet sendte 23. februar brev til kommunen om dette bemanningsbyrået.

Fagforbundet hevder at innleide vikarer fra Helsenor arbeider doble og triple vakter, går fra en enhet til en annen samme dag, og at det er stor mangel på opplæring.

De sier videre at det, etter hva de kjenner til, ikke utbetales overtid.

Det mest graverende eksempelet som ble brukt i forrige uke, var en vikar som skulle ha jobbet 400 timer i løpet av en uke. Jeg kunne under ingen omstendighet tenkt meg verken å være pasient eller pårørende med en pleier som er inne i sin 390 arbeidstime i løpet av en måned. Det er rett og slett ikke forsvarlig.

På bakgrunn av dette, stilte jeg i dag følgende spørsmål til rådmannen:

1. Stemmer dette?

2. Hvis de stemmer, hvor raskt kan kommunen si opp avtalen med selskapet?

 3. Hvilke kontrollrutiner har rådmannen for å kvalitetssikre at vikarbyråene følger arbeids- og hvilebestemmelsene i arbeidsmiljøloven?

 4. Hva er konkret gjort overfor Helsenor i forhold til disse påstandene?

 5. Kommunen har avtale om levering av vikarer fra fire vikarbyråer. Er det grunn til å tro at tilsvarende forhold eksisterer hos noen av de andre byråene?

Rådmannen i Trondheim er nå i full gang med å gå gjennom påstandene, og endelig svar får vi i midten av mars. Hvis noe i nærheten av det som er påstått stemmer, mener jeg vi må si opp avtalen umiddelbart.

Jeg ser for øvrig at Helsenor på sin hjemmeside reklamerer med slagordet "Verdier gjennom mennesker". Hvis påstandene stemmer, lurer jeg på hvilke verdier de sikter til...

UFF(D)A

Ok. Det er en overskrift som kvallifiserer til sommerjobb i VG-sporten, men i bystyret sist torsdag behandlet vi spørsmålet om gjenoppbygging av UFFA-huset på Buran. Arbeiderpartiet og et bredt flertall i bystyret vedtok å bygge opp igjen huset på den samme tomta, men i tillegg åpne for å bruke tomta mer effektivt enn tidligere ved å se på muligheten til å bygge non-profitt ungdomsboliger der i tillegg.

Forslaget førte til kraftige reaksjoner fra Høyre, som heller mente at kommunen skulle selge tomta, og gi UFFA hus på en ny tomt. Årsak: Kommunen kan nemlig tjene penger på å selge tomta. Sjølsagt kan vi det. På samme måte som kommunen kan tjene penger på å selge hvilket som helst tomt eller bygg vi eier. Problemet er bare at Høyre snudde hele argumentasjonen på hode. De mente nemlig at vi ville tape penger på å ikke selge. Det er feil. Det vi derimot gjør, er å la være å tjene pengene fra et salg. Det er en vesentlig forskjell.

UFFA har spilt en viktig rolle i Trondheims kulturhistorie. Noen av byens beste band startet sin karriere her. Å utnytte brannen til å selge tomta ville vært umoralsk.

Men her kommer grunnen til overskrifta:

Nestlederen i Sør Trøndelag Unge Høyre mente nemlig at UFFA burde fått en øy ala Alcatraz. Det nærmeste vi kommer det i Trondheim er Munkholmen, og jeg har en svak følelse av at det hadde blitt litt dyrere enn å gjenoppbygge på samme tomt. Eller hva, Høyre?

La Samfundet få bygge ut på fengselstomta

Fredag hadde jeg den store gleden av å åpne en workshop om hvordan vi kan få til en masterplan for studentbyen Trondheim. Fokuset på denne workshopen var utviklinga av høyskolebakken. Samfundets behov for utvidelse og ønske om å bygge på fengselstomta er en sentral del av dett.

I studentsangen ”Nu klinger” heter det: ”Lakke byen få ro, men la den få merke den er en studenterby!” Sangen ble skrevet i 1927. I 2011 er Trondheim i enda større grad en studentby, med nær 30 000 studenter. Universitets- og høyskolemiljøet er en viktig del av Trondheims identitet.

Enkelte deler av året vises det ekstra, ikke minst om sommeren når mange studenter forlater Trondheim, og det blir dødsens stille på byen i helgene.

Men det er ikke minst de store arrangementene som synliggjør studentene i Trondheim:

Semesterstart i høstsemesteret.

UKA hver andre høst.

ISFIT – som arrangeres i disse dager for ellevte gang– og som samler 500 studenter fra hele verden.

Felles for disse arrangementene er at de er sterkt knyttet opp det til røde, runde huset ved Elgester bro.

Samfundet – med sine 9000 medlemmer – er navet i svært mye av studentaktivitetene i Trondheim. Det er en av de viktigste kultur– og debattscenene i byen. Samfundet er rett og slett en svært viktig grunn til at Trondheim er en attraktiv by, ikke bare å studere i, men også å være student i (for å omskrive Samfundets første formann litt). Jeg håper derfor Samfundet får muligheten til å videreutvikle seg, og får bygd ut. Jeg kan i hvert fall love at utbyggingsplanene har helhjertet politisk støtte fra Arbeiderpartiet.

For noen år tilbake ble daværende leder for studenttinget i Trondheim spurt av Adresseavisen hva Trondheim ville vært uten studentene. Svaret kom kontant: ”Steinkjer. Trondheim ville vært Steinkjer”.

Ikke et vondt ord om Steinkjer, men jeg tror han hadde helt rett. Studentene er en viktig del av Trondheims identitet. Slik skal det være også i framtida. Derfor må vil jobbe sammen for å gjøre Trondheim til en enda mer attraktiv studentby. Utvidelse av Samfundet på fengselstomta vil bidra til det.

Trønderenergi

I dag kom et samstemt Formannskap i Trondheim med kraftig kritikk av Trønderenergi. 9. februar har ordfører Rita Ottervik innkalt til et møte mellom Trønderenergi og Formannskapet hvor selskapet skal forklare seg. En av forventningene til fusjonen mellom Trønderenergi og Trondeim Energi Nett, var at selskapet gjennom fusjonen skulle få effektivisert driften, og på den måten presse prisen ned. Vi var alle klare over at nettleia ville øke noe i Trondheim den første tida, men det ingen hadde forestilt seg var inflasjonseffekten for hvert medieutspill fra Trønderenergi i høst;

16. september i fjor meldte Adresseavisen at :

Baksiden av medaljen er at strømkundene i Trondheim og Klæbu må ut med et par øre ekstra per kWh. Det tilsvarer 400 kroner i året for en gjennomsnittshusholdning. På sikt håper selskapene at mer effektiv drift vil presse nettleien nedover i begge områdene.

Så i samme avis 8. oktober:

For en trøndersk gjennomsnittshusholdning, betyr nettleieøkningen en ekstrautgift på 700 kroner i året.

Lille julaften meldte Adresseavisen følgende:

En gjennomsnittshusholdning vil få en økning i nettleien på 4,25 øre per kilowattime (kWh), det vil si 850 kroner i året. Det er mer enn dobbelt så mye som forespeilet, og selskapet forventer heller ingen ytterligere effektiviseringer. Til sammenligning vil en snittkunde i Trønderenergis gamle nettområde spare drøyt tusenlappen på prisutjevningen.

Jeg er derfor helt enig med regiondirektør for Forbrukerrådet i Trondheim, Roger Helde, som til Adresseavisen 13. januar i år uttalte følgende:

-          Mange opplever nå at de får betraktelig høyere strømregninger, og det er svært beklagelig at energiselskapet ikke holder hva de lovte ved fusjonen, skriver regiondirektør Helde i en e-post til Adresseavisen. Han synes Trønderenergi kunne varslet kundene tidligere og gitt tydeligere informasjon når man foretar så store endringer.
-
I dette tilfellet var det ganske kort tid mellom varsel til prisøkningen trådte i kraft, og brevet var ikke enkelt å forstå. Ved så kort varsel er det vanskelig for forbrukeren å planlegge for økte strømutgifter, og det er ikke heldig.

Jeg ser fram til møtet mellom formannskapet og Trønderenergi om to uker.

Dahls

Et av argumentene som den siste tida har blitt brukt mot en byomforming på Nyhavna, er at Carlsberg-konsernet vil se sitt snitt til å legge ned E.C. Dahls bryggeri for å omregulere tomta til boligformål. Til det er det bare en ting å si: Glem det. Så lenge Arbeiderpartiet bestemmer, vil det ikke skje.

E.C. Dahls er en stolt del av Trondheims historie og identitet siden 1856. Det så vi sist da Høyre og FrP for få år siden ville fjerne avgiften på engangsemballasje. Hadde det blitt gjennomført, ville Dahls med stor sannsynlighet blitt lagt ned, og produksjonen flyttet til Gjelleråsen utenfor Oslo. Forslaget møtte enorm lokal motstand, og utesteder som serverte Dahls markedsførte det på inngangsdørene. G.O.D.S. laget låta Kjenn Varmen:

Jeg gleder meg til de videre diskusjonene om hvordan Nyhavna kan bli i framtida. Vi har en unik mulighet til å forme en ny, spennende og miljøvennlig bydel. Bryggeriet vårt vil være nærmeste nabo.

Skittkasting

Jeg tror en av de tingene som har gjort Rita Ottervik til en så populær ordfører, er at hun har vært en samlende ordfører for hele Trondheim. Yngve Brox legger med sitt utspill i dagens i Adresseavisen opp til å ville være en Høyreordfører i stede for en Trondheimsordfører. Det vil virke splittende for byen.

Å rakke ned på næringsministeren slik Brox gjør i dagens Adressea er ikke en ordførerkandidat verdig. Det framstår ikke minst som veldig spesielt at han bruker et eksempel fra en skoledebatt i Selbu for 22 år for å vise hvordan Ap driver valgkamp. Særlig når hans egen politiske rådgiver for noen uker siden linket en video på Facebook hvor unge-høyre-medlemmer kastet pil på et bilde av ordføreren. De har nå heldigvis fjernet videoen.

Arbeiderpartiet kommer i valgkampen til å snakke om de 200 sykehjemsplassene vi har bygget og de sykehjemsplassene vi skal bygge. Vi kommer til å snakke om de 14 skolene vi har rustet opp, og de skolene vi skal ruste opp. Vi kommer til å snakke om hvordan vi skal gjøre Trondheim til en enda bedre by for alle. Så får heller Høyre fortsette skittkastinga si. Jeg er sikker på at folk i Trondheim vil ha politikere som har visjoner og vil gjøre noe. Ikke politikere som driver med skittkasting.

Det Brox gjør i Adressa i dag er noe han har gjort siden han var politisk rådgiver i Høyre i 2001. Den gangen advarte han i Dagbladet om at Arbeiderpartiet ville svartmale Høyre i valgkampen. Etter valget gjennomførte flere valgforskere en grundig analyse som slo fast at Høyre er det store partiet som driver den desidert mest skitne valgkampen.

I 2003 gikk Høyres daværende ordførerkandidat i Trondheim ut og kalte Arbeiderpartiet for gammelkommunister. Høyre mistet flertallet.

I 2004 lanserte Erna Solberg begrepet "den røde fare" om Ap, SV og Sp.

I 2005 lekket valgkampplanen til Høyre ut. Der visste det seg at en avHøyres hovedstrategier var å ”skape usikkerhet blant urbane Ap-velgere”.

I 2007 gikk Brox ut og beskyldte fylkesordfører Tore Sandvik for skitten valgkamp. Vi så hvordan det gikk.

Nå går Brox ut igjen, og benytter et 22 år gammelt skoledebattsitat for å hevde at Ap kommer til å drive en skitten valgkamp. Dette holder ikke, og jeg anbefaler alle å holde ekstra godt øye med Høyre framover. Jeg er nemlig sikker på at valgkampen deres kommer til å handle om å snakke negativt om Arbeiderpartiet igjen.