Fortsatt satsing på skole og eldre

Illustrasjon: Colorbox

Denne uka la Rådmannen fram forslag til budsjett for 2011 for Trondheim kommune. Det er flere ting Arbeiderpartiet og det rød-grønne flertallet kommer til å endre, men det er samtidig en ting som er veldig viktig å merke seg: Det er orden på økonomien i Trondheim, i motsetning til flere andre større kommuner. Jeg er glad for at vi ikke har tilstander som i Høyre- og FrP-styrte Bergen: Mister hjelp hjemme.

Nå skal vi i gang med budsjettforhandlingene på rød-grønn side. Vi er alle fire partiene enige i at den gode økonomistyringen vi har i kommunen må fortsette. Jeg føler meg også trygg på at vi kommer til å få til et budsjett som gjør Trondheim til en enda bedre by neste år. Det betyr også en del endringer på Rådmannens forslag.

Vi kommer ikke til å akseptere det foreslåtte kuttet i lærertettheten, eller at støtten til gatemagasinet Sorgenfri fjernes.

Det må bli idrettshall på Åsveien i tilknytning til ny skole, og vi må også komme i gang med hallen på Utleira.

Samtidig må satsinga på eldreomsorgen fortsette. Rådmannen har i budsjettforslaget sitt fulgt opp våre prioriteringer. Det blir derfor 38 nye plasser med heldøgns omsorg neste år. I den sammenhengen er det også verd å nevne at Kattem sykehjem åpner neste onsdag. Hadde Høyre fått bestemme hadde ikke det skjedd.

Det er et stramt budsjett som er lagt fram, men det er orden i økonomien. Vi fikk finanskrisa midt i fleisen, men har snudd underskuddet til balanse. Det var en tøff, men helt nødvendig jobb.

Jeg må samtidig si at jeg undrer meg over Høyres ensidige fokus på låneopptaket; Ja, vi har tatt opp betydelig med lån i Trondheim de siste årene. Dette trappes nå ned ved at vi skal bruke avkastningen fra kraftfondet som egenkapital ved nye investeringer. Det Høyre imidlertid ”glemmer” å si noe om er hvorfor låneopptaket har økt så mye de siste årene. Svaret er ganske enkelt: Etterslepet etter 14 år med Høyre-styre var enormt. Jeg vil nevne tre eksempler:

Barnehager: I løpet av 14 år med Høyre ble det bygget kun en ny kommunal barnehage. Det sto flere tusen barn i kø for å få plass. Vi har bygget 53 nye barnehager og har fått full barnehagedekning.

Skoler: En dag i slutten av august 2001 hadde VG en dobbeltside med overskriften: ”MUGG – FUKT – ASBEST – Skole-virkeligheten i Høyre-styrte kommuner”. Det som gjorde oppslaget spesielt var at 10 av 10 bilder som ble brukt til å illustrere situasjonen var hentet fra Trondheimsskolene; Nyborg, Åsvang, Åsheim og Charlottenlund ungdomsskole.


Faksimile VG 29.08.01



I dag er situasjonen en annen. De fire nevnte skolene og ti til har blitt totalrehabilitert. Siden 2004 har vi brukt en million kroner hver eneste dag på å pusse opp og bygge nye skoler og barnehager.

Sykehjemsplasser: Mange husker eldreopprøret i Trondheim for et knapt tiår siden. Ikke minst husker mange de hjerteskjærende TV-bildene av eldre som skulle trilles ut av Persaunet sykehjem.

Siden vi tok over har vi bygget 200 nye sykehjemsplasser. Mellom 2004 og 2009 ble hver tredje ny sykehjemsplass i Norge åpnet i Trondheim.

Ja, det har kostet å rydde opp etter 14 år med Høyre, men det har vært viktig å gjøre det. Budsjettet bystyret vedtar i desember vil også bære preg av at det er barnehagene, skolene og eldreomsorgen som prioriteres – ikke Høyre og FrPs skattekutt.

Høyre og FrP svikter beboerne på Tiller

Før det bygges ut mer på senterområdet på Tiller, må ny E6 sør - senterveien stå klar. Trafikkforholdene i området er allerede svært vanskelige. Arbeiderpartiet vil derfor ikke at det skal bygges nye varehus før veien er klar. Det vil skje i 2014.

For Arbeiderpartiet er det aller viktigste å sikre trygge trafikkforhold for beboerne på Tiller. Vi stoppet derfor et forslag fra Høyre og FrP i dagens bygningsråd om å åpne et nytt varehus i Ivar Lykkes vei før ny vei er på plass. Et nytt varehus her ville økt trafikken i området med 3400 biler i døgnet. Det ville forverret trafikksituasjonen for alle som bor på Tiller, noe Arbeiderpartiet ikke kan akseptere.

Arbeiderpartiet ønsker det nye varehuset velkommen. Det er plass til det på Tiller, og det vil være god næringspolitikk å få det etablert, men ting må skje i riktig rekkefølge. Trafikkforholdene for beboerne på Tiller må bli bedre - ikke verre.

Kraftfondet, ryddighet og lønn

Nå skrives foreløpig siste kapitell i den tragiske sagaen om Trondheim kommunes kraftfond sin investering i obligasjonsforetakene 3 og 5. Kommunen risikerer å tape inntil 400 millioner på disse meget kompliserte produktene. At kommunen kan gå på disse tapene er en skandale. Jeg har tidligere vært ute og kritisert First Securities for å ha solgt disse produktene til kommunen.

Bystyret stemmer akkurat nå over konrollkomiteens rapport fra sin åpne høring. Kritikken bystyret vedtar er kraftig. Dessverre er det et parti som roter saken sammen med tidligere rådmann Snorre Glørstads nye stilling og lønn. Partiet er Rødt, og den som roter det til for dem er leder i LO i Trondheim, Arne Byrkjeflot. Det framstår som meget spesielt at LO-lederen i Trondheim ikke kjenner Hovedtariff-avtalen bedre enn dette.

Gratulerer AUF

Da jeg gikk av som generalsekretær i AUF for seks år siden, trodde jeg at jeg haddet stått på talerstolen i landsmøtet for siste gang. Feil. Jeg sto der igjen i dag og la fram valgkomiteens innstilling til nytt sentralstyre. Det føltes spesielt. Å lede valgkomiteen i en organisasjon med så utrolig mange dyktige kandidater er ingen enkel oppgave.

Det ble spesielt på grunn av ledervalg på torsdag, resten av sentralstyret i dag. Eskil Pedersen vant ledervalget mot Åsmund Aukrust med 175 mot 173 stemmer - to blanke. Klart det preger et landsmøte. Det kunne endt med full skyttergravskrig mellom de to kandidatenes støttespillere når resten av sentralstyret skulle settes sammen, men det gjorde ikke det. Nå er Eskil valgt til leder og Åsmund til nestleder. Etter å ha snakket mye med både Eskil og Åsmund de siste dagene, så er jeg sikker på at AUF har fått en ledelse som kommer til å jobbe godt sammen til beste for AUF. Det er nå hverdagen begynner - det er nå AUF skal få gjennomslag i Arbeiderpartiet for politikken de vedtok i helga.

Jeg vil spesielt berømme Eskil for de utrolige lederegenskapene han viser ved å ta med Åsmund som ny nestleder. De to gutta har kjempet mot hverandre om toppvervet, og det er langt fra alle som ville vært bekvemme med å ta med konkurrenten sin som NK. Sterkt, Eskil. Det lover godt. Jeg tror du blir en samlende leder for hele AUF.

Gratulerer AUF; Jeg tror dere har fått et veldig godt sentralstyre og ledelse som kommer til å gjøre en kjempejobb. Gratulerer Eksil, Åsmund, Tonje og Mari som utgjør den nye ledelsen. Og ikke minst gratulerer til gutta fra Sør Trøndelag som kom inn i sentralstyret, Knut Gravråk og Christopher Perreau; Dere har en viktig arv å ta vare på;-)

Sterke minner fra Midt-østen

Dette er en litt vanskelig øvelse: Fem dager – ti sterkeste øyeblikk. Det ble mange av dem i Palestina.

”Samma blanka terror”

Det desidert sterkeste inntrykket var møtet med varaordføreren i Betlehem. Han tok opp lommeboka og viste oss bildet av sin 12 år gamle datter. Deretter fortalte han hvordan familien i 2002 hadde vært på shopping i Betlehem. Plutselig dukket israelsk politi opp og fyrte av 300 kuler mot bila deres. Han blir sjøl truffet ni ganger, men overlever. Den eldste datteren og kona blir også truffet, men overlever. Christina på 12 år blir drept momentant av ei kule i hodet. Afzelius sine ord gjelder fortsatt: ”… så jag småflickor som fallit, med blodrosar på blusarna där kulorna trängt inn”

Flyktningeleiren i Rammalah

7500 mennesker – de fleste barn – med 3 kvadratmeter hver til disposisjon. Fattigdom, knapt noe friareal og søppel i gatene – for et forferdelig liv. Jeg er umåtelig stolt av at vi i Trondheim klarte å få opp et fotballag herfra til Scandia-cup i 2005. Jeg håper vi får oppover mange flere. Disse barna trenger avveksling.

Hebron

Jeg skrev om Hebron i mitt forrige blogginnlegg, og jeg er ikke mindre matt sjøl om det er noen dager siden. Hva i alle dager får en jødisk bosetter til å skrive ”gas the arabs” på døra til en palestinsk familie? Hva får voksne mennesker til å tømme urin fra andre etasje ned på palestinerne på gata?

Sterke kvinner

Hadde damene fått styre Israel og Palestina, så hadde fredsløsningen vært mye nærmere.  Det er jeg overbevist om etter å ha møtt Colette Avital og Hannah Ashrawi. Avital satt to perioder i Knesset for Arbeiderpartiet og har vært presidentkandidat i Israel. Ashrawi har i flere tiår vært en av palestinernes ledende politikere. To fantastiske damer, som jeg tror kunne utrettet mye.

Bosetningene

Bosettingsstoppen på Vestbredden er opphevet, og flere steder er byggingen i gang igjen. Bit for bit spises områdene opp og gjør en tostatsløsning enda vanskeligere. Ser man på et kart over området, så ser man hvor perforert palestinernes land er blitt.

Sommero og Trondheimssolistene i Fødselskirken

Fødselskirken er en opplevelse i seg sjøl. Konsert med Henning Sommero og Trondheimssolistene der er en enda sterkere opplevelse. Spesielt rett etter møtet med varaordføreren i Betlehem. Da de dro i gang Vårsøg kjente jeg tårene presse på.

Muren

Betlehem har mistet 5/6-deler av arealet sitt og omringes av bosettere. For Rammalah er situasjonen lik. Bønder har ikke lenger tilgang til åkrene sine. Israelerne tar vannet. Områdene er så overbefolket at det minner om noen gettoer jeg husker fra historien…

Check-points

Før muren og check-pointene tok det 10 minutter fra Jerusalem til Rammalah. Forleden dag brukte vi en og en halv time. Irriterende nok, men tenk på alle palestinerne som må gjennom dette hver dag.

Pessimismen

Det er seks år siden forrige gang jeg besøkte området. Den gang var det mer optimisme enn i dag, til tross for at den andre intifadaen ikke var over. Så godt som alle vi har snakket med har vanskelig for å se noen løsning på konflikten.

Håpet

Likevel håper de. Varaordføreren i Betlehem – til tross for den tragedien han og familien hans hadde opplevd – hadde fortsatt et håp om at det ville komme en løsning til slutt. Håpet er dessverre det eneste halmstrået freden henger i, og det halmstrået blir tynnere for hver dag som går uten framskritt.

En reise i Israel og Palestina er som en emosjonell sentrifugering. Det er en tøff opplevelse, men det bør absolutt oppleves. Perspektivene på våre hjemlige utfordringer blir en helt annen.

Hebron - et verkende sår

I dag har jeg vært i Hebron, og er det en ting jeg er overbevist om, så er det følgende: Skal det bli en varig fred i området, må bosettinger som de i Hebron fjernes. Her er noe av det vi opplevde i dag:

Vi har sett hvordan palestinerne har måttet sette opp netting over gatene sine fordi israelske bosettere har okkupert andreetasjene i husene og kaster rask ned mot palestinerne på gatenivå (se bilde og legg merke til flagget øverst). Nettingen stopper heldigvis rasket og mursteinene, men vann og urin kommer gjennom.

Vi så en bosetterfamilie som var ute på lørdagstur; Far, mor og et barn på 5-6 år. Far med maskinpistolen med seg. Hvilken oppvekst gir du ditt barn når du tar det med ut på ettermiddagstur med automatvåpen over skuldra?

Og det verste av alt: I et av de palestinske nabolagene til en av bosettingene hadde noen sprayet ”Gas the Arabs” på døra til en familie. Hvor totalt historieløse er det mulig å bli?

Skal det bli fred i Midt-Østen må palestinerne gis muligheten til å få tilbake verdigheten. Da må bosettingene bort!

Nedtelling til Vestbredden

På fredag går ferden til Midtøsten. I løpet av fem dager skal jeg, sammen med noen av mine kolleger på Rådhuset, besøke blant annet Trondheims vennskapsbyer Ramallah og Petach Tikva, Hebron, Betlehem og Jeriko.

Mens jeg venter på avreisen sitter jeg og blar i Mads Gilbert og Erik Fosses Øyne i Gaza. Tankene går tilbake til for knapt to år siden da de på direkten på CNN skildret grusomhetene. Tankene går også tilbake til min hittil eneste besøk i området høsten 2004. Det minnet som har brent seg sterkest fast fra det besøket, er da jeg kom ut fra Gaza etter et dagsbesøk. Inne på den israelske grensestasjonen satt to barn og gråt. Faren var palestinsk. Moren var thailandsk. På Gaza-siden av overgangen hadde jeg møtt moren som var dypt fortvilet over at barna ble holdt igjen på israelsk side. De to barna, neppe mer enn 6 og 8 år, hadde vært og besøkt besteforeldrene sine på Vestbredden. De kom imidlertid tilbake til grenseovergangen et halvt døgn etter at reisepasset deres gjennom Israel hadde utløpt. Derfor ble de hold igjen. Da jeg møtte dem, hadde de sittet over 6 timer på grensestasjonen – uten mat, uten drikke og uten at noen av soldatene der tok seg av dem. Jeg har sjelden blitt mer forbannet.

Hvordan det til slutt gikk med de to barna den dagen vet jeg ikke, men jeg må innrømme at jeg har tenkt mye på dem siden. Spesielt tenkte jeg mye på dem da fosforet vinteren 08-09 regnet over Gaza.

Om to dager reiser jeg nedover igjen. Ikke til Gaza, som er mer lukket nå enn da, men til Vestbredden hvor israelske bosettere igjen får bygge i strid med FN-konvensjonene. Blir det noen gang fred i området? Jeg håper, men føler meg langt fra sikker. Det eneste jeg er sikker på, er at det blir nok en tur med sterke inntrykk.

Slagordenes og retorikkens dag

Hvor mange ganger i løpet av dagen kommer Siv Jensen til å si at hun er sjokkert? Muligens har hun skjønt at hun etter hvert står i fare for å bli en parodi på seg sjøl, og kommer opp med nye ord som dekker den samme indignasjonen over hvor forferdelig vi har det her i verdens rikeste land. Uansett begrepsbruk, ”sjokkert” ”skammelig” og ”skandale” er med stor sannsynlighet ord som vil dekke FrPs budskap etter at statsbudsjettet er lagt fram.

Statsbudsjettet er et av landets desidert viktigste styringsverktøy. Enn om vi i løpet av dagen kunne fått en debatt om hvordan vi skal opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn - en debatt om hvordan vi løser utfordringene i skolehverdagen og eldreomsorgen på både kort og lang sikt - en debatt om hvordan vi skal skape og forvalte verdiene?

Det er lov til å ha et naivt håp… Dessverre tror jeg allerede nå Siv Jensen vet ordrett hva hun skal si til media i løpet av dagen – mange timer før statsbudsjettet legges frem. Velkommen til opposisjonens dag for slagord og billig retorikk.