Kirkens Bymisjon - en hyllest

I dag har jeg tilbrakt seks timer hos Kirkens Bymisjon sammen med KrFs Espen Agøy Hegge. Er det noen som fortjener en stor mengde heder og ære for jobben de gjør, så er det Kirkens Bymisjon i Trondheim. Med sine 900 frivillige legger de ned en enorm innsats for mennesker som trenger litt ekstra oppmerksomhet i byen.

Dagen startet med fellessamling og lystenning i Bymisjonens lokaler i Munkegata, hvor NRKs Kjetil Lillesæter fortalte og viste bilder fra sitt siste besøk i Gaza. Det var sterke personskildringer og sterke bilder som viste etterdønningene fra Israels angrep for to år siden. Deretter ble dagen en skikkelig rundtur med besøk i Bispegata 1 (Omsorgsstasjonen/Leve med hiv), Nedre Møllenberg (Trofast/Myrsnipa), Vår Frue (Åpen kirke/gatejuristen) og Schultz gate (Batteriet/engleverkstedet/Kirkens SOS).

Jeg kan ikke fullrose nok den jobben bymisjonen gjør. Ikke minst er jeg imponert over hvor bredt tilbud de har. I løpet av dagen har jeg møtt mennesker som jobber med lavterkseltilbud for barn fra vanskeligstilte familier. Jeg har sett de frivillige i aktivitet i Vår Frues kirke.  Jeg har lært om den utrolige jobben Kirkens SOS gjør som hjelpetelefon for personer som sliter i livet sitt – i fjor hadde det over 140 000 oppringninger på landsbasis. Jeg har lært om innsatsen Batteriet gjør for å koordinere arbeidet til organisasjoner som jobber med fattigdomsproblemer, og jeg har blitt dypt imponert over den åpne barnehagen Trofast.

I disse juletider, hvor mange mennesker sliter med ensomhet og andre med dårlig økonomi, var det en utrolig sterk opplevelse å se og lære mer om Kirkens Bymisjons arbeid i Trondheim. De gjør en uvurderlig innsats! Jeg er glad for at vi la inn penger til Vår Frue – åpen kirke i budsjettet for 2011.

Et budsjett for en bedre skole og eldreomsorg

Da har Arbeiderpartiet, SV, SP og MDG lagt fram forslag til budsjett for Trondheim i 2011. Vinnerne er skolen, eldreomsorgen, idretten og frivillige lag og organisasjoner. I tillegg tar vi grep for å bedre vedlikeholdet av veiene og bygningene våre.

Etter at kommunen ble truffet rett i fleisen av finanskrisa i 2008, har Trondheim vært gjennom en real hestekur. Det er gjort en fantastisk innsats av de ansatte, som bidro til at underskuddet var dekt inn allerede i 2009. En stram økonomistyring også i 2010 gjør det mulig for oss både å sette av en buffer mot dårligere tider, samtidig som vi fortsetter styrkingen av kommunens viktigste oppgaver.



Eldreomsorgen er en av vinnerne i budsjettet



Eldreomsorgen er en av de klare vinnerne i budsjettet. Det blir 38 nye sykehjemsplasser neste år, i tillegg til at vi setter av 15 millioner som kan brukes til ekstra plasser i akutte situasjoner. Dermed oppfyller vi løftet om full sykehjemsdekning, slik NRK Trøndelag også påpeker på sin hjemmeside. Det skal være trygt å bli gammel i Trondheim. Derfor vil vi fortsatt ha gratis trygghetsalarm, i motsetning til de borgerlige som vil kreve egenandel for den.

En annen av de klare vinnerne er skolen. Lærertettheten økes, slik at den enkelte elev får bedre oppfølging. Lærerne skal få tilbud om kompetanseheving, og vi styrker satsningen på realfag gjennom fem nye matterom på skolene.

Vi legger inn penger til å bygge en storhall med fire hallflater i Trondheim neste år. Denne vil komme på plass forholdsvis raskt, og vi regner med at den står klar til åpningen av en ny håndballsesong til høsten. Vi setter også av penger til idrettshall på Heimdal og Utleir.

Neste år er Frivillighetens år. Det markerer vi med en kraftig satsning på frivillig sektor. Det blir nye frivilligsentraler på både Ranheim og i Ila. Vi setter av en million i støtte til frivillige lag og organisasjoner. Det settes også av en million til å styrke samarbeidet mellom frivilligsentralene, helse og velferdssentrene og hjemmetjenestene på en slik måte at aktivitetstilbudet øker.

Budsjettet viser hvilken retning vi ønsker å utvikle Trondheim de neste årene. Jeg er stolt av at vi i dag har lagt fram et budsjett som prioriterer skole og eldreomsorg. Ikke et budsjett for skattekutt.

Miljøpakken virker - superbuss neste?

Antall busspassasjerer øker og antall biler går ned. Miljøpakken begynner å gi effekten. I desember kommer sanntidsinformasjon på holdeplassene, slik at det blir lettere for oss å vite når bussen kommer. På nyåret settes månedskortet på buss ned med 100,- i Trondheim, og snart kommer signalprioritering for kollektivtrafikken som vil gjøre at bussen kommer enda raskere fram.

Hva blir så det neste for å gjøre bussen enda mer attraktiv? I forrige uke var jeg, Yngve Brox og Per-Arne Eftret fra byplankontoret på studietur til Nederland for å se på superbuss-konsepter i Amsterdam, Eindhoven og Utrecht.

I Trondheim har vi fått en egen utredning på superbuss på bordet. Fylkesordfører Tore O. Sandvik har vært ute og kalt superbuss for "bybane på gummihjul" Superbuss er enkelt sagt buss med helt egne felt i begge retninger, og tilpassede holdeplasser med sanntidsinformasjon og universiell utforming. Noen plasser i Trondheim vil gateløpene være for trange til å få det til - andre plasser er det fullt mulig. Studieturen ga i hvert fall stor inspirasjon til den videre diskusjonen om framtidas kollektivløsninger for Trondheim. Her er noen bilder fra Utrecht:

Havneinspirasjon fra Amsterdam

I forrige uke var jeg i Nederland på studietur og så på ulike superbuss-løsninger i Amsterdam, Utrecht og Eindhoven. Vel så spennende var en avstikker til Borneo-Sporenburg - et havneområde i Amsterdam som har blitt totalt transformert siden 1996. Med tanke på de prosessene vi skal gjennom i Trondheim framover, så var det utrolig inspirerende å se hvordan Amsterdam (en by i et land med BETYDELIG mindre areal enn hos oss) hadde utviklet havneområdet.

Her er noen bilder som viser havna i dag:

NHO Service, FrP og private, kommersielle omsorgsløsninger

NHO Service driver for tiden en landsomfattende pr-kampanje for private, kommersielle løsninger i eldreomsorgen med FrP som sin politiske våpendrager. I Trondheim fikk de FrPs Kristian Dahlberg Hauge til å fronte seg, i Oslo gjorde FrP-byråd Sylvi Listhaug det samme I Porsgrunn var det FrPs stortingsrepresentant Bård Hokksrud som sto for innsalget, Til og med i Lenvik kommune i Troms har NHO Service fått FrP til å selge inn privatisering av tjenestene.

Mitt svar i Adresseavisen forrige lørdag (og på denne bloggen) om at privatisering av eldreomsorgen er å spille rulett med de eldres trygghet har tydeligvis falt NHO Service tungt for brystet. I Adresseavisen i dag er derfor Anders Vollen fra NHO Service ut og forsvarer både private, kommersielle løsninger og FrP. Jeg vil ikke akkurat hevde at han lykkes særlig godt.

For det første hevder Vollen at det ikke er grunnlag for å si at private, kommersielle aktører innebærer en risiko for byens brukere. Jeg vil anbefale NHO Service å stille det samme spørsmålet i Bergen hvor de har benyttet seg av slike løsninger. For litt over en måned siden sa plutselig det private selskapet Seniorstøtten opp avtalen sin som leverandør av omsorgstjenester med kommunen, og en rekke eldre måtte omplasseres. Det kan vel neppe kalles trygge rammer for de eldre.

For det andre fremstiller Vollen det som at jeg og Arbeiderpartiet ikke ønsker variasjon i eldreomsorgen i Trondheim. Det er helt feil. Nær 20 % av sykehjemmene i Trondheim er drevet av private, ideelle organisasjoner. Disse bidrar til et viktig mangfold. Det Arbeiderpartiet derimot sier nei til, er at private selskaper skal ta ut store overskudd på å drive omsorg på kommersiell basis. Vi vil heller bruke de samme pengene på et bedre omsorgstilbud til byens innbyggere.

For det tredje: Jeg skjønner godt at NHO Service kjører en omfattende kampanje for private, kommersielle løsninger. De representerer selskaper som ønsker å tjene penger på å selge omsorgstjenester, og er derfor opptatt av å sette seg selv i et best mulig lys. Det jeg derimot syns er bekymringsfullt er at FrP så lett kjøper påstandene til NHO Service, og fremstår som deres salgsrepresentanter i kommune etter kommune.

Det er jo også verd å minne om hvordan det går når FrP får gjennom private løsninger og må forsvare det etterpå:

Rulett med eldres trygghet

FrPs Kristian Dahlberg Hauge er ute i Adresseavisen i dag og slår et slag for at private kommersielle aktører skal ta over store deler av eldreomsorgen i Trondheim. Det vil redusere tryggheten for de eldre. Hva vil FrP gjøre hvis de får muligheten til å privatisere eldreomsorgen i Trondheim, og en av de kommersielle aktørene går konkurs? Da står plutselig brukerne øyeblikkelig uten et tilbud. Det vil være en uakseptabel form for rulett med tryggheten til eldre som Arbeiderpartiet ikke kan akseptere.

Bruk pengene på bedre omsorg – ikke på utbytte til kommersielle aktører

Hauges påstand om at Arbeiderpartiet ikke tillater private i eldreomsorgen i Trondheim er feil. Vi har en rekke sykehjem i Trondheim i dag som er drevet av private, ideelle organisasjoner. Disse er et viktig og meget godt supplement til kommunens eget tilbud. Det vi er i mot er at private kommersielle aktører skal ta ut store overskudd av penger som heller kunne vært brukt til å gi en bedre eldreomsorg. Eksempelvis hadde Attendo Care AS, som er en av aktørene som opererer i eldreomsorgen i Oslo i 2009 et overskudd på nær 20 millioner kroner. For Arbeiderpartiet er det viktigste at pengene brukes på en bedre eldreomsorg – ikke på utbytte til private eiere.

Private dyrere

FrP  trekker fram NHO service som sannhetsvitne på at private er billigere. Det samme gjorde Høyre i fjor. Det er viktig å påpeke at NHO service er interesseorganisasjonen til de private aktørene, og selvsagt er opptatt av å framstille sine bedrifter som billigere. To vesentlige ting tilsier at de tar feil; en kritisk gjennomgang av tallene og erfaring.

Da Høyre i fjor gikk ut med tall fra NHO Service, viste det seg at det var betydelige mangler og regnefeil i tallene. Faktisk var privat drift 30.000,- dyrere pr. plass. Jeg tviler sterkt på at de har klart å bli så til de grader mye billigere på bare et år. Det betyr at med en privatisering av 20 % av eldreomsorgen i Trondheim slik FrP foreslår må vi bruke 9 millioner kroner mer av fellesskapets penger på støtte til de kommersielle firmaene. Det er penger vi heller vil bruke på å styrke eldreomsorgen.

Kommersielle aktører har tidligere fått prøve seg i Trondheim under Høyre og FrP-styre. Både Ranheim og Moholt sykehjem ble drevet av private. Begge var dyrere.

Se til Klæbu

Det holder med å se til Klæbu for å se konsekvensen av FrPs ideologiske privatiseringsiver. Adresseavisen skrev 19.08 i år: De ble spådd lysere tider og bedre økonomi da sykehjemmet ble privatisert. To måneder senere er de ansatte utslitt og får ikke lønn som avtalt.



Rita Ottervik ved åpningen av nye Kattem sykehjem



Det er resultatene som teller i politikken

Alt er ikke bra nok i eldreomsorgen i Trondheim enda, men den er betydelig bedre enn da vi tok over fra Høyre og FrP. 1/3 av alle sykehjemsplasser som er bygd i Norge siden 2004 er kommet i Trondheim. Denne uken åpnet Kattem sykehjem med 48 plasser, og neste år legger vi opp til nesten 40 nye heldøgns omsorgsplasser. Arbeiderpartiet kommer til å fortsette styrkingen av eldreomsorgen i årene som kommer. Da kan vi ikke kutte eiendomsskatten med 430 millioner som FrP foreslår. Det vil medføre massive kutt i eldreomsorgen.

Fortsatt satsing på skole og eldre

Illustrasjon: Colorbox

Denne uka la Rådmannen fram forslag til budsjett for 2011 for Trondheim kommune. Det er flere ting Arbeiderpartiet og det rød-grønne flertallet kommer til å endre, men det er samtidig en ting som er veldig viktig å merke seg: Det er orden på økonomien i Trondheim, i motsetning til flere andre større kommuner. Jeg er glad for at vi ikke har tilstander som i Høyre- og FrP-styrte Bergen: Mister hjelp hjemme.

Nå skal vi i gang med budsjettforhandlingene på rød-grønn side. Vi er alle fire partiene enige i at den gode økonomistyringen vi har i kommunen må fortsette. Jeg føler meg også trygg på at vi kommer til å få til et budsjett som gjør Trondheim til en enda bedre by neste år. Det betyr også en del endringer på Rådmannens forslag.

Vi kommer ikke til å akseptere det foreslåtte kuttet i lærertettheten, eller at støtten til gatemagasinet Sorgenfri fjernes.

Det må bli idrettshall på Åsveien i tilknytning til ny skole, og vi må også komme i gang med hallen på Utleira.

Samtidig må satsinga på eldreomsorgen fortsette. Rådmannen har i budsjettforslaget sitt fulgt opp våre prioriteringer. Det blir derfor 38 nye plasser med heldøgns omsorg neste år. I den sammenhengen er det også verd å nevne at Kattem sykehjem åpner neste onsdag. Hadde Høyre fått bestemme hadde ikke det skjedd.

Det er et stramt budsjett som er lagt fram, men det er orden i økonomien. Vi fikk finanskrisa midt i fleisen, men har snudd underskuddet til balanse. Det var en tøff, men helt nødvendig jobb.

Jeg må samtidig si at jeg undrer meg over Høyres ensidige fokus på låneopptaket; Ja, vi har tatt opp betydelig med lån i Trondheim de siste årene. Dette trappes nå ned ved at vi skal bruke avkastningen fra kraftfondet som egenkapital ved nye investeringer. Det Høyre imidlertid ”glemmer” å si noe om er hvorfor låneopptaket har økt så mye de siste årene. Svaret er ganske enkelt: Etterslepet etter 14 år med Høyre-styre var enormt. Jeg vil nevne tre eksempler:

Barnehager: I løpet av 14 år med Høyre ble det bygget kun en ny kommunal barnehage. Det sto flere tusen barn i kø for å få plass. Vi har bygget 53 nye barnehager og har fått full barnehagedekning.

Skoler: En dag i slutten av august 2001 hadde VG en dobbeltside med overskriften: ”MUGG – FUKT – ASBEST – Skole-virkeligheten i Høyre-styrte kommuner”. Det som gjorde oppslaget spesielt var at 10 av 10 bilder som ble brukt til å illustrere situasjonen var hentet fra Trondheimsskolene; Nyborg, Åsvang, Åsheim og Charlottenlund ungdomsskole.


Faksimile VG 29.08.01



I dag er situasjonen en annen. De fire nevnte skolene og ti til har blitt totalrehabilitert. Siden 2004 har vi brukt en million kroner hver eneste dag på å pusse opp og bygge nye skoler og barnehager.

Sykehjemsplasser: Mange husker eldreopprøret i Trondheim for et knapt tiår siden. Ikke minst husker mange de hjerteskjærende TV-bildene av eldre som skulle trilles ut av Persaunet sykehjem.

Siden vi tok over har vi bygget 200 nye sykehjemsplasser. Mellom 2004 og 2009 ble hver tredje ny sykehjemsplass i Norge åpnet i Trondheim.

Ja, det har kostet å rydde opp etter 14 år med Høyre, men det har vært viktig å gjøre det. Budsjettet bystyret vedtar i desember vil også bære preg av at det er barnehagene, skolene og eldreomsorgen som prioriteres – ikke Høyre og FrPs skattekutt.

Høyre og FrP svikter beboerne på Tiller

Før det bygges ut mer på senterområdet på Tiller, må ny E6 sør - senterveien stå klar. Trafikkforholdene i området er allerede svært vanskelige. Arbeiderpartiet vil derfor ikke at det skal bygges nye varehus før veien er klar. Det vil skje i 2014.

For Arbeiderpartiet er det aller viktigste å sikre trygge trafikkforhold for beboerne på Tiller. Vi stoppet derfor et forslag fra Høyre og FrP i dagens bygningsråd om å åpne et nytt varehus i Ivar Lykkes vei før ny vei er på plass. Et nytt varehus her ville økt trafikken i området med 3400 biler i døgnet. Det ville forverret trafikksituasjonen for alle som bor på Tiller, noe Arbeiderpartiet ikke kan akseptere.

Arbeiderpartiet ønsker det nye varehuset velkommen. Det er plass til det på Tiller, og det vil være god næringspolitikk å få det etablert, men ting må skje i riktig rekkefølge. Trafikkforholdene for beboerne på Tiller må bli bedre - ikke verre.

Kraftfondet, ryddighet og lønn

Nå skrives foreløpig siste kapitell i den tragiske sagaen om Trondheim kommunes kraftfond sin investering i obligasjonsforetakene 3 og 5. Kommunen risikerer å tape inntil 400 millioner på disse meget kompliserte produktene. At kommunen kan gå på disse tapene er en skandale. Jeg har tidligere vært ute og kritisert First Securities for å ha solgt disse produktene til kommunen.

Bystyret stemmer akkurat nå over konrollkomiteens rapport fra sin åpne høring. Kritikken bystyret vedtar er kraftig. Dessverre er det et parti som roter saken sammen med tidligere rådmann Snorre Glørstads nye stilling og lønn. Partiet er Rødt, og den som roter det til for dem er leder i LO i Trondheim, Arne Byrkjeflot. Det framstår som meget spesielt at LO-lederen i Trondheim ikke kjenner Hovedtariff-avtalen bedre enn dette.

Gratulerer AUF

Da jeg gikk av som generalsekretær i AUF for seks år siden, trodde jeg at jeg haddet stått på talerstolen i landsmøtet for siste gang. Feil. Jeg sto der igjen i dag og la fram valgkomiteens innstilling til nytt sentralstyre. Det føltes spesielt. Å lede valgkomiteen i en organisasjon med så utrolig mange dyktige kandidater er ingen enkel oppgave.

Det ble spesielt på grunn av ledervalg på torsdag, resten av sentralstyret i dag. Eskil Pedersen vant ledervalget mot Åsmund Aukrust med 175 mot 173 stemmer - to blanke. Klart det preger et landsmøte. Det kunne endt med full skyttergravskrig mellom de to kandidatenes støttespillere når resten av sentralstyret skulle settes sammen, men det gjorde ikke det. Nå er Eskil valgt til leder og Åsmund til nestleder. Etter å ha snakket mye med både Eskil og Åsmund de siste dagene, så er jeg sikker på at AUF har fått en ledelse som kommer til å jobbe godt sammen til beste for AUF. Det er nå hverdagen begynner - det er nå AUF skal få gjennomslag i Arbeiderpartiet for politikken de vedtok i helga.

Jeg vil spesielt berømme Eskil for de utrolige lederegenskapene han viser ved å ta med Åsmund som ny nestleder. De to gutta har kjempet mot hverandre om toppvervet, og det er langt fra alle som ville vært bekvemme med å ta med konkurrenten sin som NK. Sterkt, Eskil. Det lover godt. Jeg tror du blir en samlende leder for hele AUF.

Gratulerer AUF; Jeg tror dere har fått et veldig godt sentralstyre og ledelse som kommer til å gjøre en kjempejobb. Gratulerer Eksil, Åsmund, Tonje og Mari som utgjør den nye ledelsen. Og ikke minst gratulerer til gutta fra Sør Trøndelag som kom inn i sentralstyret, Knut Gravråk og Christopher Perreau; Dere har en viktig arv å ta vare på;-)

Sterke minner fra Midt-østen

Dette er en litt vanskelig øvelse: Fem dager – ti sterkeste øyeblikk. Det ble mange av dem i Palestina.

”Samma blanka terror”

Det desidert sterkeste inntrykket var møtet med varaordføreren i Betlehem. Han tok opp lommeboka og viste oss bildet av sin 12 år gamle datter. Deretter fortalte han hvordan familien i 2002 hadde vært på shopping i Betlehem. Plutselig dukket israelsk politi opp og fyrte av 300 kuler mot bila deres. Han blir sjøl truffet ni ganger, men overlever. Den eldste datteren og kona blir også truffet, men overlever. Christina på 12 år blir drept momentant av ei kule i hodet. Afzelius sine ord gjelder fortsatt: ”… så jag småflickor som fallit, med blodrosar på blusarna där kulorna trängt inn”

Flyktningeleiren i Rammalah

7500 mennesker – de fleste barn – med 3 kvadratmeter hver til disposisjon. Fattigdom, knapt noe friareal og søppel i gatene – for et forferdelig liv. Jeg er umåtelig stolt av at vi i Trondheim klarte å få opp et fotballag herfra til Scandia-cup i 2005. Jeg håper vi får oppover mange flere. Disse barna trenger avveksling.

Hebron

Jeg skrev om Hebron i mitt forrige blogginnlegg, og jeg er ikke mindre matt sjøl om det er noen dager siden. Hva i alle dager får en jødisk bosetter til å skrive ”gas the arabs” på døra til en palestinsk familie? Hva får voksne mennesker til å tømme urin fra andre etasje ned på palestinerne på gata?

Sterke kvinner

Hadde damene fått styre Israel og Palestina, så hadde fredsløsningen vært mye nærmere.  Det er jeg overbevist om etter å ha møtt Colette Avital og Hannah Ashrawi. Avital satt to perioder i Knesset for Arbeiderpartiet og har vært presidentkandidat i Israel. Ashrawi har i flere tiår vært en av palestinernes ledende politikere. To fantastiske damer, som jeg tror kunne utrettet mye.

Bosetningene

Bosettingsstoppen på Vestbredden er opphevet, og flere steder er byggingen i gang igjen. Bit for bit spises områdene opp og gjør en tostatsløsning enda vanskeligere. Ser man på et kart over området, så ser man hvor perforert palestinernes land er blitt.

Sommero og Trondheimssolistene i Fødselskirken

Fødselskirken er en opplevelse i seg sjøl. Konsert med Henning Sommero og Trondheimssolistene der er en enda sterkere opplevelse. Spesielt rett etter møtet med varaordføreren i Betlehem. Da de dro i gang Vårsøg kjente jeg tårene presse på.

Muren

Betlehem har mistet 5/6-deler av arealet sitt og omringes av bosettere. For Rammalah er situasjonen lik. Bønder har ikke lenger tilgang til åkrene sine. Israelerne tar vannet. Områdene er så overbefolket at det minner om noen gettoer jeg husker fra historien…

Check-points

Før muren og check-pointene tok det 10 minutter fra Jerusalem til Rammalah. Forleden dag brukte vi en og en halv time. Irriterende nok, men tenk på alle palestinerne som må gjennom dette hver dag.

Pessimismen

Det er seks år siden forrige gang jeg besøkte området. Den gang var det mer optimisme enn i dag, til tross for at den andre intifadaen ikke var over. Så godt som alle vi har snakket med har vanskelig for å se noen løsning på konflikten.

Håpet

Likevel håper de. Varaordføreren i Betlehem – til tross for den tragedien han og familien hans hadde opplevd – hadde fortsatt et håp om at det ville komme en løsning til slutt. Håpet er dessverre det eneste halmstrået freden henger i, og det halmstrået blir tynnere for hver dag som går uten framskritt.

En reise i Israel og Palestina er som en emosjonell sentrifugering. Det er en tøff opplevelse, men det bør absolutt oppleves. Perspektivene på våre hjemlige utfordringer blir en helt annen.

Hebron - et verkende sår

I dag har jeg vært i Hebron, og er det en ting jeg er overbevist om, så er det følgende: Skal det bli en varig fred i området, må bosettinger som de i Hebron fjernes. Her er noe av det vi opplevde i dag:

Vi har sett hvordan palestinerne har måttet sette opp netting over gatene sine fordi israelske bosettere har okkupert andreetasjene i husene og kaster rask ned mot palestinerne på gatenivå (se bilde og legg merke til flagget øverst). Nettingen stopper heldigvis rasket og mursteinene, men vann og urin kommer gjennom.

Vi så en bosetterfamilie som var ute på lørdagstur; Far, mor og et barn på 5-6 år. Far med maskinpistolen med seg. Hvilken oppvekst gir du ditt barn når du tar det med ut på ettermiddagstur med automatvåpen over skuldra?

Og det verste av alt: I et av de palestinske nabolagene til en av bosettingene hadde noen sprayet ”Gas the Arabs” på døra til en familie. Hvor totalt historieløse er det mulig å bli?

Skal det bli fred i Midt-Østen må palestinerne gis muligheten til å få tilbake verdigheten. Da må bosettingene bort!

Nedtelling til Vestbredden

På fredag går ferden til Midtøsten. I løpet av fem dager skal jeg, sammen med noen av mine kolleger på Rådhuset, besøke blant annet Trondheims vennskapsbyer Ramallah og Petach Tikva, Hebron, Betlehem og Jeriko.

Mens jeg venter på avreisen sitter jeg og blar i Mads Gilbert og Erik Fosses Øyne i Gaza. Tankene går tilbake til for knapt to år siden da de på direkten på CNN skildret grusomhetene. Tankene går også tilbake til min hittil eneste besøk i området høsten 2004. Det minnet som har brent seg sterkest fast fra det besøket, er da jeg kom ut fra Gaza etter et dagsbesøk. Inne på den israelske grensestasjonen satt to barn og gråt. Faren var palestinsk. Moren var thailandsk. På Gaza-siden av overgangen hadde jeg møtt moren som var dypt fortvilet over at barna ble holdt igjen på israelsk side. De to barna, neppe mer enn 6 og 8 år, hadde vært og besøkt besteforeldrene sine på Vestbredden. De kom imidlertid tilbake til grenseovergangen et halvt døgn etter at reisepasset deres gjennom Israel hadde utløpt. Derfor ble de hold igjen. Da jeg møtte dem, hadde de sittet over 6 timer på grensestasjonen – uten mat, uten drikke og uten at noen av soldatene der tok seg av dem. Jeg har sjelden blitt mer forbannet.

Hvordan det til slutt gikk med de to barna den dagen vet jeg ikke, men jeg må innrømme at jeg har tenkt mye på dem siden. Spesielt tenkte jeg mye på dem da fosforet vinteren 08-09 regnet over Gaza.

Om to dager reiser jeg nedover igjen. Ikke til Gaza, som er mer lukket nå enn da, men til Vestbredden hvor israelske bosettere igjen får bygge i strid med FN-konvensjonene. Blir det noen gang fred i området? Jeg håper, men føler meg langt fra sikker. Det eneste jeg er sikker på, er at det blir nok en tur med sterke inntrykk.

Slagordenes og retorikkens dag

Hvor mange ganger i løpet av dagen kommer Siv Jensen til å si at hun er sjokkert? Muligens har hun skjønt at hun etter hvert står i fare for å bli en parodi på seg sjøl, og kommer opp med nye ord som dekker den samme indignasjonen over hvor forferdelig vi har det her i verdens rikeste land. Uansett begrepsbruk, ”sjokkert” ”skammelig” og ”skandale” er med stor sannsynlighet ord som vil dekke FrPs budskap etter at statsbudsjettet er lagt fram.

Statsbudsjettet er et av landets desidert viktigste styringsverktøy. Enn om vi i løpet av dagen kunne fått en debatt om hvordan vi skal opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn - en debatt om hvordan vi løser utfordringene i skolehverdagen og eldreomsorgen på både kort og lang sikt - en debatt om hvordan vi skal skape og forvalte verdiene?

Det er lov til å ha et naivt håp… Dessverre tror jeg allerede nå Siv Jensen vet ordrett hva hun skal si til media i løpet av dagen – mange timer før statsbudsjettet legges frem. Velkommen til opposisjonens dag for slagord og billig retorikk.

Skole og eldre først

Da er jeg i gang. Jeg er i gang med denne bloggen. Og i gang med den lange valgkampen. For fem minutter siden valgte nominasjonsmøtet meg til å være gruppelederkandidat for Arbeiderpartiet i Trondheim. Rita ble naturligvis klappa inn som fortsatt ordførerkandidat. Men viktigst av alt – vi har vedtatt politikken vi skal gjennomføre de fire neste årene.

Vi har vedtatt et program med en klar politisk profil. Trondheim Arbeiderparti skal fortsette å prioritere skole og eldreomsorg foran skattekutt. Derfor heter programmet enkelt og greit ”Skole og eldre først”. Vi sier ja til fellesskapsløsningene, og nei til privatisering og salg av fellesskapets verdier. Og vi viser hvordan vi skal utvikle et næringsliv i byen vår som sikrer både arbeidsplasser og nok penger i kommunekassa til å prioritere de viktige oppgavene vi har framfor oss.

Trondheimsregionen er den regionen i Norge som vokser raskest. Prognosene varierer mellom 2500 og 3500 nye innbyggere i byen hvert år framover. Det stiller store krav til oss politikere; krav til måten vi planlegger byutviklingen på – krav til at vi klarer å bygge nok barnehager, skoler og sykehjem – og krav til at vi klarer å fylle disse med god kvalitet. Skal vi lykkes med dette, så kan vi ikke gjøre som Høyre og FrP vil – kutte skattene med 450 millioner. Det betyr 450 millioner mindre til barnehager, skoler og eldreomsorg.

Jeg gleder meg til hver dag av det knappe året fram til valget. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med det nye laget nominasjonsmøtet har valgt. Jeg gleder meg til å være med å fronte Arbeiderpartiets politikk, og jeg gleder meg til de mange møtene med innbyggerne i Trondheim vi skal ha fram mot valget.